Hvilken metode brukes?
Hva utgjør et folkepanel?
Et folkepanel må være godt forankret hos den som gir mandat og oppdrag, f. eks en kommune, slik at gjennomføringen og anbefalingene som kommer ut av det blir et viktig supplement i politikkutformingen.
Et folkepanel består alltid av disse tre elementene:
1. Tilfeldig utvalgte deltakere: Deltakerne trekkes ut i et lotteri, og speiler mangfoldet i samfunnet
2. Kunnskap og deliberasjon: De får tid og mulighet til å lære om og diskutere utfordringen, dilemmaer, rammer og muligheter
3. Anbefalinger: Diskusjonene resulterer i en felles anbefaling fra medlemmene
Vår metode
SoCentral har utviklet et metodedokument som beskriver vi hvordan vi gikk fram, steg for steg, for å designe og gjennomføre et borgerpanel på Kjelsås og Grefsen med 20 deltakere i 2021.
Vi har også laget et notat om hvordan designe og gjennomføre folkepaneler for hele Norge på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet i 2023, men prinsippene her kan også brukes for lokale prosesser.
Andre ressurser
Det finnes flere åpent tilgjengelige ressurser for hvordan planlegge, designe og gjennomføre et folkepanel:
We Do Democracy og Analyse & Tal i Danmark har eksempler og erfaringer
Involve i Storbritannia har metoder og verktøy
Mass LBP i Canada har metoder og rapporter
Mosaic Lab i Australia har laget en håndbok i deliberativ fasilitering
Stipendiat Arild Ohren ved NTNU er en av Norges fremste fagpersoner på dette feltet
DemocracyNext er et kunnskaps- og utviklingsmiljø verdt å følge, og de har laget en svært detaljert og samtidig brukervennlig guide.
NORCE har laget en håndbok og gjennomgang av borgerpaneler i Norge (2022)
OECD har laget en oversikt over 300 gjennomførte prosesser, samt prinsipper for gjennomføring, evaluering og institusjonalisering.
Knoca (Knowledge Network on Climate Assemblies) samler forskning, verktøy og erfaringer om hvordan borgerforsamlinger kan brukes for å takle klimautfordringer